Aluminium fortsetter å prestere sterkt til tross for globale økonomiske endringer og regionale utfordringer innen utvinning og raffinering.

Den 25. juli steg aluminiumsprisene på London Metal Exchange til en firemåneders høyeste nivå, og avsluttet uken på henholdsvis 2 656,5 dollar og 2 657 dollar per tonn – en økning på 10,5 dollar eller 0,39 %. Ifølge rapporter var denne økningen hovedsakelig drevet av fornyet optimisme om kinesisk etterspørsel, sammen med økende press fra globale tilbudsbegrensninger.

Samme dag steg tremåneders kjøps-/salgsprisene med 7,5 dollar per tonn eller 0,28 %, og nådde henholdsvis 2 655,5 dollar og 2 656 dollar per tonn. I den påfølgende uken ble spotprisene for aluminium registrert til 2 635,85 dollar per tonn, en liten nedgang fra den nylige toppen. Likevel er prisene fortsatt relativt høye på grunn av en kombinasjon av tilbudsbegrensninger og fornyet etterspørsel fra infrastrukturprosjekter i store økonomier.

Viktige drivere for prisbevegelser

Ifølge markedsobservatører tilskrives den nåværende økningen i aluminiumspriser flere faktorer, anført av Kinas produksjonsbegrensningspolitikk. Selv om Kina er verdens største aluminiumprodusent, nærmer de seg sitt årlige tak på 45 millioner tonn – en politikk som tar sikte på å redusere karbonutslipp. Dette har ført til forventninger om redusert produksjon i andre halvdel av året.

Økende etterspørsel fra raskt voksende sektorer som elbiler og fornybar energi er også en viktig stabiliserende kraft. Samtidig trapper EU opp investeringene i forsvarsproduksjon, noe som øker etterspørselen etter industrimetaller som aluminium. Fortsatte sanksjoner mot Russland, en stor aluminiumeksportør, har ytterligere begrenset tilbudet til europeiske markeder.

Andre medvirkende faktorer inkluderer:

– Økende energikostnader, ettersom aluminiumsmelting er svært strømkrevende.

– Handelsforstyrrelser, inkludert økende tollsatser som omformer globale aluminiumsstrømmer.

- Volatilitet i forsyningskjeden og økt etterspørsel fra infrastrukturprosjekter.

Virkningen av tollpolitikk på produsenter

I Nord-Amerika fortsetter tollpolitikken – spesielt under paragraf 232 – å omforme dynamikken i den amerikanske aluminiumsektoren. Rapporter tyder på at selv om den innenlandske produksjonen fortsatt er sterk, støttes tilbudet i økende grad av import, særlig fra Canada og land i Midtøsten.

Bransjen ble rystet i juni da USA doblet tollsatsene i henhold til paragraf 232 til 50 %, noe som utløste store kostnadsendringer og tvang produsenter til å omstrukturere forsyningsstrategier. Analytikere bemerker at produsentene har klart å tilpasse seg raskt til tross for presset.

For eksempel har Alcoa, en av produsentene som er rammet av de høyere tollsatsene, omdirigert kanadisk eksport til Europa og Asia, samtidig som de har solgt eiendeler som ikke er kjernevirksomhet. I mellomtiden pådro Rio Tinto, som er sterkt avhengig av kanadisk eksport til USA, seg tollkostnader på 321 millioner dollar i løpet av første halvår. Omtrent 723 000 tonn aluminium ble eksportert til USA, noe som økte kostnadsbyrden betydelig.

Utsikter for aluminiumsmarkedet

Bransjeledere advarer om at langvarige handelsspenninger kan dempe det globale aluminiumsforbruket og begrense sektorveksten. Mens noen selskaper drar nytte av kortsiktige regionale forsyningsmangler, forbereder mange seg på dypere strukturelle endringer dersom tollsatsene vedvarer. Andre driver aktiv lobbyvirksomhet for unntak.

Likevel finnes det positive indikatorer som støtter markedet på kort sikt. Beijing har annonsert et vannkraftsdamprosjekt til 1,2 billioner yen, noe som signaliserer at myndighetenes intensjon om å stimulere økonomien gjennom infrastrukturinvesteringer. Prosjektet forventes å øke etterspørselen etter aluminium i bygg-, energi- og transportsektoren.

Strenge energiforbrukspolitikker i Kina – spesielt i provinser som Yunnan og Indre Mongolia – har imidlertid redusert produksjonen, noe som ytterligere har strammet inn det globale tilbudet og økt prisvolatiliteten.

Midt i disse forstyrrelsene fremstår India som et nytt vekstmarked. Med rikelige bauksittreserver og en voksende nedstrømsindustri fortsetter Indias aluminiumssektor å få momentum. Analytikere spår kraftige økninger i innenlandsk etterspørsel de kommende årene, drevet av infrastrukturutvikling og økende aktivitet i transportsektoren.

Amerikanske aksjeindekser steg i løpet av torsdagens handelsdag etter publiseringen av viktige økonomiske data og en oppgang i teknologisektoren drevet av Microsofts inntjening.

Regjeringsdata viste at kjerneprisindeksen for personlig forbruk (PCE) – Federal Reserves foretrukne inflasjonsmåler – holdt seg stabilt på 2,8 % fra år til år i juni.

En annen rapport avslørte at den amerikanske sysselsettingskostnadsindeksen steg med 0,9 % i andre kvartal, og overgikk forventningene på en økning på 0,8 %.

I mellomtiden økte antallet førstegangssøknader om arbeidsledighetstrygd i USA med bare 1000 til 218 000 i uken som sluttet 26. juli, opp fra forrige ukes ureviderte avlesning på 217 000. Analytikere hadde forventet at antallet søknader ville stige til 222 000.

Både Nasdaq og S&P 500 nådde nye rekordhøyder etter at Microsoft og Meta Platforms rapporterte sterke inntekter og resultater for andre kvartal 2025.

Klokken 16:24 GMT hadde Dow Jones Industrial Average falt med 0,3 % (156 poeng) til 44 305, mens den bredere S&P 500 steg med 0,2 % (11 poeng) til 6 374, og Nasdaq Composite klatret 0,5 % (109 poeng) til 21 239.

Kobberprisene falt kraftig i løpet av torsdagens handelssesjon, tynget av en sterkere amerikansk dollar og markedsreaksjonen på de siste tolltiltakene som president Donald Trump introduserte på industrimetallet.

Det hvite hus kunngjorde i en offisiell uttalelse onsdag at president Trump hadde signert en proklamasjon om å innføre en toll på 50 % på visse typer kobberimport, med henvisning til bekymringer om nasjonal sikkerhet.

Ifølge et faktaark utgitt av Det hvite hus, er tiltaket rettet mot halvfabrikata av kobber og derivater med høyt kobberinnhold, med virkning fra 1. august.

Uttalelsen presiserte at de nye tollsatsene ikke vil gjelde for kobberskrap eller primære innsatsmaterialer som brukes i kobberproduksjon, som malm, konsentrater, mattes (delvis smeltede produkter), katoder og anoder.

Dette tiltaket følger en etterforskning i henhold til paragraf 232 som ble startet i februar etter ordre fra president Trump.

I tillegg til tollsatsene krever presidentordren tiltak for å støtte den innenlandske kobberindustrien, inkludert å kreve at amerikanske produsenter selger 25 % av kobberskrap av høy kvalitet som genereres i landet, til det innenlandske markedet.

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen litt med mindre enn 0,1 % til 99,8 poeng klokken 16:07 GMT, og nådde en topp på 100,1 og en bunn på 99,5.

Når det gjelder kobberhandel, falt futureskontraktene for september kraftig med 21,8 % til 4,36 dollar per pund klokken 16:06 GMT i den amerikanske handelen.

Bitcoin-prisene steg torsdag morgen, støttet av oppgang i amerikanske aksjefutures, til tross for at Federal Reserve bestemte seg for å holde renten uendret i sitt siste pengepolitiske møte.

Samtidig reiste en ny rapport fra Det hvite hus om digitale eiendeler nye spørsmål, ettersom den ga få detaljer om den lenge lovede «strategiske Bitcoin-reserven».

Verdens mest populære kryptovaluta steg med 1 % de siste 24 timene, og holdt nivåene over 118 000 dollar (89 026 pund). Investorsentimentet forbedret seg også i bredere markeder, med futures for Dow Jones-, S&P 500- og Nasdaq-indeksene som steg med henholdsvis 0,29 %, 0,9 % og 1,31 % i førmarkedshandelen.

Når det gjelder alternative kryptovalutaer (altcoins), var resultatene blandede etter Feds beslutning. Ethereum (ETH-USD) steg med 1,1 %, mens Solana falt med 0,4 %.

Fed holder renten og overvåker effekten av tollsatser

Under møtet i Federal Open Market Committee (FOMC) onsdag bestemte den amerikanske sentralbanken seg for å holde styringsrenten innenfor intervallet 4,25 % til 4,5 %. Fed-sjef Jerome Powell inntok en forsiktig tone og uttalte at fremtidige beslutninger vil avhenge av kommende økonomiske data – spesielt ettersom effektene av president Donald Trumps nylig innførte tollsatser begynner å vise seg i økonomien.

Rentekutt i september er nå mindre sannsynlig

Etter Powells bemerkninger falt forventningene om et rentekutt på septembermøtet kraftig. Ifølge markedsdata falt oddsen for et rentekutt til bare 40 %, ned fra 63 % før kunngjøringen.

Powell bemerket at tolløkninger har begynt å påvirke forbrukerprisene på visse varer, men forpliktet seg ikke til noen tiltak i september. Han sa at sentralbanken vil overvåke utviklingen de neste to månedene.

Historisk sett har rentekutt vært en positiv faktor for kryptovalutamarkedene, ettersom de reduserer attraktiviteten til tradisjonell sparing og presser investorer mot mer risikable aktiva som Bitcoin og altcoins.

Kritikk av Feds politikk: «De jager en fantominflasjon»

Imidlertid var ikke alle markedsdeltakere overbevist av Feds holdning. Louis Navellier, styreleder i Navellier & Associates, kritiserte sentralbankens tilnærming i et notat til investorer: «Fed sier at økonomien er svak, men ikke svak nok til å rettferdiggjøre et rentekutt ennå.» Han la til: «De hevder at arbeidsmarkedet er veldig sterkt, selv om mesteparten av denne styrken skyldes sesongjusteringer.»

Navellier pekte på det pågående deflasjonspresset – inkludert Kinas økonomiske nedgang, global svakhet og lageroppbygging i påvente av tollsatser – og sa: «Fed jager en fantominflasjon som ikke eksisterer.»

Navellier roste Powells uttalelse om at enhver tollrelatert inflasjon kunne være «en engangshendelse som ikke vil gjenta seg». Han la til: «Jeg er glad han sa det.»

Navellier etterlyste aggressive rentekutt fra september: «Helt ærlig, Fed bør kutte renten seks ganger. Det bør starte i september, kutte igjen i desember, og følge det opp med fire kutt til neste år. Renten bør nå 3 %.»

Rapport fra Det hvite hus om digitale eiendeler: Strategisk Bitcoin-reserve fortsatt uklar

I en bemerkelsesverdig utvikling publiserte Trump-administrasjonen onsdag sin mest omfattende rapport hittil om sin politikk for digitale aktiva. Rapporten, publisert av Det hvite hus' arbeidsgruppe for digitale aktiva og på 163 sider, skisserte regjeringens utviklende regulatoriske rammeverk på dette området, inkludert bankinfrastruktur, standarder for bekjempelse av hvitvasking av penger og grenseoverskridende transaksjoner.

Til tross for høye forventninger fra bransjen, ble den «strategiske Bitcoin-reserven» bare nevnt én gang i rapporten – uten noen vesentlige detaljer om prosjektets art eller mål.

Likevel uttalte ledende tjenestemenn i administrasjonen at infrastrukturen for dette reservatet er under utvikling, og la til at flere detaljer vil bli kunngjort snart.